5
mar

Filmtid: Bloodsucking Freaks (1976)

WARNING! This film contains scenes of a gross and disgusting nature and if you’re not disgusted, you should see a shrink!

Det er på tide å bli skitten under neglene og grave litt dypt i Troma-kurven og se hva man skulle finne. Første funn ble «Bloodsucking Freaks», også kjent som «The Incredible Torture Show» før Troma kjøpte opp rettighetene og relanserte den som nettopp «Bloodsucking Freaks» i 1981. Dette er ingen lett film å ha med å gjøre hvor Troma-president Lloyd Kaufman beskriver den best: “Probably the most fucked up film in the Troma library”. Det meste er da allerede sagt, men etter å ha sett filmen under mange innabords flere ganger på sene fuktige  kvelder, er det på tide å si noen ord om denne styggfine og illeluktende grindhousefesten.

Vi befinner oss i en liten luguber teater for godt voksne folk i en av New York’s mørke smug som er kjent for sine sterke realistiske torturshow. Teateret går under det passende navnet Sardu’s Theatre of Macabre som drives av den sprutgale sadisten Sardu (Seamus O’Brien) og hans likesinnede tjenere. Showene går enkelt og greit ut på at en gjeng kvinner tortureres til døde foran publikum med “sjokkeffekter” man ikke har sett maken til. Disse kvinnene er selvfølgelig ufrivillig med på faenskapet som er blitt kidnappet og tvunget til å bli med på showet. Imens publikum applauderer med hakeslep og full begeistring etter forestillingene aner de ikke at disse stakkars kvinnene blir torturert og drept på ordentlig rett foran trynet på dem. Alle lar seg imponere bortsett fra den surmaga kritikeren Tom Maverick som protesterer under en forestilling med å kritisere de dårlige effektene. Vel, han skulle holdt kjeft. For med fare for at denne kritikeren skulle gi teateret dårlig presse, blir han kidnappet av teaterstaben og holdt fanget med lenker i kjelleren. Og før han vet ordet av det blir han en ufrivillig skamslått deltager under en av forestillingene som får sannheten vridd i sårene så det svir. Og lenger  nede i kjelleren har Sardu en haug av nakne kvinner innesperret som har sittet fanget såpass lenge at de har tørnet helt og glemt verdenen utenfor og blitt til ville, kannibalske beist man helst ikke vil komme i nærheten av. Samtidig som unge kvinner i New York forsvinner, deriblant ballerinaen Natasha D’Natalie (Viju Krem) setter den korrupte politimannen John Tucci opp jakten som etterhvert leder til Sardu’s teater.

Joel M. Reed står for både manus og regi av denne mugne sleaze-suppa. Det hele er laget uten noen som helst kompromisser med nakne, ville, hårete kvinner i alle ender, usmakelige torturmetoder med den gale og ultrasadistiske herren i fronten kalt Master Sardu, som nevnt spilt av Seamus O’Brien, den eneste som gjør en minneverdig rolleprestasjon blant amatørene. Verken skuespill, effekter eller  regi er noe å skryte av, men den syke og morbide underholdingsverdien med den konstante råtne stemningen fra  start til slutt og ikke minst det geniale plottet trekker opp som gjør «Bloodsucking Freaks» seerverdig sammen med en blaut pizza og en sixpack mens mans smiler øre til øre av sadistisk fornøyelse og tar en ond latter i kor med Sardu: MOHAHAHAHAH!!! Ved ham i sin side har Sardu sin trofaste negerdverg Ralphus som er like sjuk i huet som sjefen selv som gjerne steiker øyeepler til middag. Med andre ord: det er ikke en eneste person i staben på dette teateret med sunn fornuft i toppetasjen.

Filmen har flust med obskure scener. Den man vil huske mest er utvilsomt den eviglange torturscenen med en av kvinnene som nekter å adlyde Sardu. En sadistisk lege fra helvete binder henne fast til en stol mens hun er helt naken (selvfølgelig), røsker ut alle tennene hennes med en tang, og deretter borrer hull i skallen hennes for å suge ut hjernen hennes med sugerør (!) Deretter blir legen kastet inn i buret sammen de kannibalske kvinnene hvor de river ut innvollene hans i øst og vest og nærmest bader seg med det. Jeg må også nevne at vår venn Sardu liker å bruke rumpa til offerkvinnene som dartbrett, og alle som treffer midt i rumpesprekka får blink. Og man må også regne med å stille seg kliss naken på alle fire slik at Sardu får et brukelig middagsbord. Jøjje. Som du sikkert har skjønt er denne filmen langt mer mørkere, skitnere og spissere i kantene enn de tullefilmene som Troma ellers lager. Og ikke minst sykere. Her tas det null hensyn til publikum og jeg ser for meg hvor grønne folk ble i trynet som vandret inn i kinosalen  og ikke ante hva de egentlig gikk til. Men det hele er også gjort med en stor dose kølsvart morbid humor som sier at man ikke skal ta denne filmen et sekund seriøs. Men dette fungerte ikke for alle.

Filmen skapte stort rabalder da den kom ut på kinoene da folkene i Troma klarte å lure  inn den uklipte versjonen på lerrettet med illegal bruk av Rating-logoen. Feministgruppa Women Against Pornography skapte opprør mot filmen og så det hele med en stor dose forrakt som en kvinnehatende film, og flere av skuespillerne døde under mystiske omstendigheter etter innspillingen. Filmens frontfigur Seamus O’Brien  ble stukket ihjel i sitt hjem av en innbruttstyv året etter innspillingen mens Viju Krem ble skutt i fillebiter under en jaktulykke i Minnesota. Men til tross for denne brutale ettervirkningen ryktes det at Joel M. Reed har planer om å gjøre comeback med en oppfølger. Can hardly wait.

«Bloodsucking Freaks» er selvfølgelig langt ifra noe mesterverk. Dette er lavbudsjettfilm med stor L som lurvete exploitationfilmer flest hvor fokusen ligger på  umenneskelige torturscener som vil gi deg en surere smak i kjeften enn din største fyllekule, med mindre du er like syk i hodet som undertegnede som setter pris på en sleazy og saftig  exploitation-flick i ny og ne.  Men filmen er underholdende og såpass hemningsløs nok for sitt publikum med et artig plott som gjør at denne er verdt å sjekke ut. Men kanskje ikke den rette film å se på første date, for å si det sånn..

Karakter: 6/10

- Lagt inn i : Film

 
3
mar

Skrivebordsbakgrunn 5 og andre ting

Hypp på en ny skrivebordsbakgrunn allerede, sier dere? Herregud, jeg skjemmer jo dere ut. Men værsego’:

Rock ‘n’ roll Zombie (fra en tre års gammel tegning)

Tidligere skrivebordsbakgrunner er å finne her.

Ellers er det lite med blogging her i gården, ja.. Men ting er på gang. Fine ting. Små og store. Et lite comeback på seriefronten fra min side kommer når du minst venter det. Kun på tomte.org og min engelske side, selvfølgelig.

- Lagt inn i : Skrivebordsbakgrunn, Tegneserier

 
23
feb

The Wrestler-trailer

HAHA, filmtrailere er ikke i nærheten så moro i dag som de var før..

- Lagt inn i : Film

 
20
feb

Karakterskisse #5

- Lagt inn i : Karakterskisse, Tegning

 
19
feb

Skrivebordsbakgrunn 2, 3 & 4

Tre nye skrivebordsbakgrunner er nå tilgjengelige. Helt fritt for å laste ned, selvfølgelig. Værsego’.

Happy Fathers Day

———————–

Catwoman

———————–

The DickSlayer

- Lagt inn i : Skrivebordsbakgrunn, Tegning

 
18
feb

Filmtid: Hora (2009)

Jeg klarer ikke å komme. Det er som å ha sex med et lik!

Rape-revenge som er en subsjanger av exoploitation rakk aldri å bli helt stueren da den ble helt oppbrukt på 70-tallet og forsvant under jorda i lengre tid. Det var sjangeren alle vondmaga filmkritikere elsket å totalslakte så ørene flagret og gjerne deretter brenne filmrullene som sankthansbål. En sjanger man enten elsker eller hater da den ikke vil annet enn å fremprovosere sterke følelser i seeren og vekke avsky med bruk av grafisk vold i form av voldtekt og hevn slik at seeren nærmest føler seg skyldig når man ser det. Andre så på dette som rent verdiløst søppel, mens andre (blant annet undertegnede) smiler av sadistisk fornøyelse da det kommer til hevndelen. Sjangeren var aldri redd for å gni sannheten i såret med å fortelle oss at det finnes for mange voldtektsmenn der ute som fortjener samme behandling som de gir til sine ofre. En fin oppfordring til undertykte kvinner som er redd for å ikke vise muskler og slå sadistene tilbake så det svir, for å si det slik.

De fleste inngrodde i sjangeren kjenner oppskriften utenat, men for de uvitende: Et hunkjønn blir voldtatt av en gjeng kåte møkkamenn, gjerne gjentatte ganger og merker henne for livet. Hunkjønnet våkner deretter som en hevnlysten drapsmaskin og setter i gang med sin jakt for å drepe drittsekkene en etter en på brutale vis. Noe mer komplisert  formel enn det er det ikke. Ikke en sjanger for tørre filmsnobbere, med andre ord..

For litt kjapp historikk startet det hele spetakelet med Ingmar Bergman’s «Jungfrukällan» fra 1960 som tok for seg nysjangeren som Wes Craven lot seg inspirere av noen år etter og lagde den banebrytende «The Last House on the Left» som ble bannlyst i England i 30 år. Så fikk vi  «Thriller – en grym film» fra Sverige som brøt grensene enda lengre med autentiske hardcorescener, «I Spit on Your Grave » og Ruggero Deodato’s semioppfølger til The Last House med «The House on the Edge of the Park», for å nevne noen. På 2000-tallet prøvde Quentin Tarantino å gjennopplive sjangeren med «Kill Bill» hvor han blant annet hentet sin inspirasjon fra «Thriller – en grym film», men ellers har sjangeren ligget i undergrunnen hvis vi skal se bort fra den nylige remaken av «The Last House on the Left». Så sent som i 2009 fikk altså lillenorge sin aller første og vaskeekte film i sjangeren med tittelen «Hora», skrevet og regissert av den 27-årige ildsjelen Reinert Kiil fra Hammerfest. En like stor begivenhet  i norge som da Tommy Wirkola slo til og overrasket med landets første Zombiefilm  «Død Snø» i fjor. Det begynner jammen å komme seg med skrekkruller i det ellers konservative og knasktørre filmnorge, og det er bare å skåle høyt for. Mer av dette, takk!

Så til filmen: Den unge forfatteren Rikke drar til sin avdøde mors hytte på en liten plass på landet som heter Dokka. Her skal hun være helt for seg selv for å samle inspirasjon til sin nye bok. Men hun får lite gjort da en sikring er gått og hun er uten strøm til laptopen sin. Hun ringer en elektriker, noe hun ikke skulle ha gjort. Elektrikeren viser seg å være en kjenning fra Rikke’s barndom som har vokst opp til å bli en skikkelig syk og samvittighetsløs jævel med all mangel av sunn fornuft. Sammen med sine to kamerater, en dansking og en tilbakestående stakkar som ikke vet bedre, bestemmer de seg en dag for å buse inn i hytta hennes og gruppevoldta henne. Etter grusomheten får hun innrisset Hora i panna og er deretter merket for livet. Hva som skjer deretter har du vel skjønt for lenge siden: hun tar en herlig hevn hvor ingenting lenger er hellig, og ingen bør komme i Rikke’s vei for å knerte mannesvina.

For å være tro mot sjangeren er filmen spilt inn kjapt og billig med lite ressurser. Helt fra de første sekundene ser vi at «Hora» ligger på et svært beskjedent budsjett. Vi snakker kun om 200.000 norske kroner som regissør Kiil brukte to år på å spare, pluss at han måtte låne 100.000 ekstra for å få skutt ferdig de siste opptakene. Det starter med en scene i mørket med et uklart bilde hvor to stakkars jenter blir drept og voldtatt i deres egen blodpøl som viser oss rett på sak om hvilken hissig film vi har med å gjøre.   Filmens mørke scener lider en del av budsjettet med en lysetting som sliter, men heldigvis foregår resten av filmen hovedsaklig i dagslys hvor den gjør seg bra blant det norske rødnakkmiljøet. Og med en innspillingstid på 10 dager filmet på DV, som er en latterlig kort periode på å spille inn en langfilm, kan skepsisen fort få utløp, men jeg må faktisk bøye meg i støvet og si meg både overrasket og imponert over ferdigresultatet. Selv om filmen er svært treg i sin oppbygging med lange tagninger i ren 70-talls stil, imponerer regissør Kiil med flott fotoarbeid, kreativt kameraføring og spennende bruk av perspektiv og vinkler, og en kjørescene hvor kamera er plassert mot forhjulet mens bilen raser mot riksveien som fikk meg til å tenke på «The Hitcher». Kult. Den obligatoriske voldtekstcenen har Kiil fått til veldig bra og er svært tunge saker som røsker skikkelig kombinert med en passende og forstyrrende lydspor.

Filmen har fått masse svi og pepper på grunn av brutale etterligninger av filmer som «I Spit On Your Grave» og «Thriller – en grym film». Jo, likhetene er nesten som to dråper vann, spesielt når det gjelder «I Spit On Your Grave», og mange har skreket plagiat og slaktet filmen i øst og vest, men «Hora» er mer hyllest til sjangeren spekket med to håndfulle referanser fra ukjente filmruller til mer kjente filmer som «Planet Terror». Vi må jo aldri glemme at Quentin Tarantino gjør dette selv støtt og stadig som er en av klodens mest respektable filmskapere. «Fritt Vilt» hentet også sin dose inspirasjon av «The Shining» mens «Fritt Vilt II» ikke var så veldig ulik «Halloween II». Så man kan kalle Hora en film laget av en fan av sjangeren til fansen laget av ren lidenskap og kjærlighet for sjangeren. Resultatet er et kompromissløst lekeprodukt som har sine gode stunder og sure oppstøt som kunne vært forbigått. Noen gags blir litt for tåpelig og kan til tider frontkollidere skikkelig med den seriøse stemningen filmen ellers får fint frem. Jeg tenker spesielt på sekvensen med manglende filmrull som Kiil åpenbart har hentet fra «Planet Terror». I Hora henger ikke dette på grep i det hele tatt og blir kun tåpelig og frykterlig malplassert. Filmen skifter også fra farger til svart/hvitt, noe som ikke har noen som helst effekt for historien, men det er mulig det er det er en referanse til «Jungfrukällan» siden den er i svart/hvitt, fra alt jeg vet.

Skuespillet er fremført av amatører, men de gjør så godt de kan at det blir akseptabelt. De som gjør den beste innsatsen er hovedrolleinnehaver Isabel Vibe som voldtektsoffer Rikke og han som spiller retarden (sorry, jeg har ikke navnet på ham i farten). Kiil hadde problemer med å finne riktig skuespiller i Rikke-rollen da han ville ha ei skuespiller som var komfortabel med å være naken foran kamera. Flere kvinner fra pornobransjen ristet på hodet og mente rollen var nedtrykkende, men da han fant pornostjernen Isabel Vibe (som nå har trukket seg fra bransjen) var hun veldig klar for rollen. Hun utfyller den såpass bra at det hadde vært umulig å se for seg ei annen norsk skuespillerinne i denne rollen, og har mange scener som er verdt filmen alene. Slettes ikke verst for ei debutant i en slik krevende rolle, får man si. Men jeg skulle ønske at skuespillerne kunne snakke litt mer tydelig, eller lydsporet kunne vært mer skjerpet. Ved unntak av Isabel som snakker tydelig nok med sin østlandskrøst, høres det mer ut som mumlig på mange områder. En snakker i tillegg dansk men som like greit kunne vært gresk, men heldigvis får man velge undertekster på DVD’ens hovedmeny. Ellers gjør skuespillerne en fin jobb når det kommer til kroppspråk og ansiktsutrykk. Man ser tydelig hvem som er de slemme svina her.

«Hora» ender opp som et lite friskt pust i filmnorge og vi får håpe det kommer flere slike norske filmer. Reinert Kiil skal også ha all den kudos han kan få for å ta initiativet og gå den tunge og lange veien for å realisere drømmen og nå målet med å lage en slik film. I følge intervjuet i bookleten som følger med DVD’en hadde han verken noen DVD-utgivelse eller kinovisning i planene, han ville bare følge den store lidenskapen sin og lage filmen, som det står all respekt for.  La oss håpe at «Hora» åpner dørene for flere unge norske filmskapere som drømmer om å lage tilsvarende filmer og vise at det faktisk går an hvis man har mot og viljestyrke nok. Det skal bli spennende å se hva Kiil’s neste filmprosjekt blir og ifølge Triviaen på DVD’en er «Hora» starten på en trilogi hvor neste film skal ta for seg  slashoramaen fra 80-tallet og siste del avslutte med kannibalisme. Kan vi vente oss en norsk «Cannibal Holocaust»? Man får bare vente i spenning.

Jeg virker kanskje litt for positiv til denne filmen, men dette er langt i fra perfekt med mye hull og en del logiske brister i seg som kan framkalle litt ufrivillig komikk og scener som ikke alltid flyter helt bra, spesielt de uklare mørkescenene som filmen hadde klart seg veldig bra uten. Men filmen er først og fremst underholdende og mer enn det skal du ikke forvente når du legger «Hora» inn i DVD-spilleren. Er man fan av sjangeren har filmen alle ingrediensene som skal til for å tilfredstille deg. Ta filmen for det den er og kos deg.

Karakter: 6/10

(Opprinnelig publisert på skrekkmania.com som har passert over 100 anmeldelser)

- Lagt inn i : Film

 
11
feb

Karakterskisse #4

stepdaughtersmall11

- Lagt inn i : Karakterskisse, Tegning

 
6
feb

Tegnebord

bors2small

- Lagt inn i : Foto, Tegning

 
5
feb

Fra skisseblokka #16

- Lagt inn i : Skisseblokka

 
4
feb

Karakterskisse #3

- Lagt inn i : Karakterskisse, Tegning